Surprised by joy
Det er tittelen på en av C S Lewis bøker, men også det som kanskje beskriver best min egen oppdagelse også. Min oppdagelse som helt avgjort er den største jeg kunne gjort i livet. Hvorfor det? Fordi den viste seg å gi svaret på de mest avgjørende og betydningsfulle spørsmålene. Hva skjer når jeg dør?
Når jeg var rundt 10 år gammel ble jeg oppmerksom på at livet ikke varer evig, “det må en gang ta slutt“, tenkte jeg. Jeg husker jeg sammenlignet døden med tiden før jeg ble født, skulle det vise seg å bli like tomt og svart? Er alt så meningsløst? Livet er i så fall ganske så kort og det jeg gjør med det lite betydningsfullt. Er døden slutten er det faktisk liten vits å prøve å leve opp til noe som helst, da er det bare å nyte livet så best du kan (hvor kommer nytelsen fra?) mens det pågår.
Jeg var ti år og innså at det ikke kunne være så enkelt, komme og gå som om ingenting hadde skjedd. Helt svart etterpå, hvorfor skulle jeg da ha eksistert hvis det ikke var noen som husket det etterpå? Etterpå?
Min oppdagelse av at livet ikke slutter med døden var helt klart den viktigste, men også at det ikke omhandlet alt jeg jeg viste og tenkte om trege religiøse overbevisninger eller hjernevasking og lukka sekter. Nei det var så mye mer til dette livet jeg ikke hadde sett. Som en rullegardin var blitt dratt opp om morgenen og solen skinner ute med helt blå himmel. En slik glede.
Jesus har brutt dødens makt og gjennom troen på han får vi evig liv. Dette er det glade budskapet. [2tim1,10]
Jeg ble faktisk helt overasket over hvordan hele historien om Jesus egentlig henger sammen, hvor lite jeg hadde skjønt, hva som var sannheten. Surprised by joy passer virkelig som tittel på den delen av historien i mitt liv. Takk Lewis.
