four penguins queuing

Sjekk ut tikva sin foto blogg på orjanv.blogspot.com.

“Visste du at 34 prosent av den norske befolkningen aldri inviterer til fest for vennen sine - og at 53 prosent inviterer dem sjeldnere enn tre ganger i året? Nærmere fem av ti oppgir tidsklemma som hovedårsaken, ifølge en undersøkelse NorStat har gjort på oppdrag for Ikea. 14 prosent forklarer det med ren og skjær latskap. Ikke overraskende byr nordlendinger hyppigst inn til besøk, mens oslofolk mest sjelden: Fire av ti oslofolk inviterer aldri til fest hos seg selv! Så selv om vi pusser opp som aldri før, er det veldig få som ser det.” (ROM 1-2-3)

Etter det jeg kan huske, og jeg vil tro de minnene sitter ganske godt, så har jeg hatt to tidligere kjempebratte læringskurver imin karriere.

Den første var en jobb jeg hadde mens jeg var ansatt på ARK Cinet AS. Da ble jeg bedt om å dra til Hammerfest å fikse datakommunikasjon mellom to flyhangarer. Det er en egen historie, men poenget var at jeg bare ble kastet ut i noe og måtte finne ut av det mens jeg gikk.

Den andre gikk litt ut på det samme, da måtte jeg redde en harddisk i en server hos Aetat i Hammerfest, noe jeg aldri før hadde gjort.

Så kommer vi til den tredje og siste bratte læringskurven, og denne gangen var jeg skikkelig nervøs og skjelven ved spakene. Jeg skulle vikariere for produsenten i TVTromsø. Det var ikke veldig læringsrikt, men så bratt læringskurve at jeg nesten trodde jeg hadde tatt meg vann over hodet. Det gikk heldigvis veldig fint og du kan se resultatene her:

1. Torsdag: WEB-TV
2. Fredag: WEB-TV
3. Mandag: WEB-TV
4. Tirsdag: WEB-TV

Min bestefar, Halvor Vøllestad ble født den 2. november 1923 i Drangedal i Telemark. Han var den midterste av tre brødre.

De ble tidlig glade i å være ute i skog og mark. Sang og musikk var og en viktig del av oppveksten. Hele familien spilte fiolin.

Som ungdom gikk Halvor Vøllestad handelskole og bibelskole. Så kom krigen. Han kom med i illegalt arbeid og måtte flykte til Sverige i 1943. Der var han fram til han kom til Tromsø som en del av politistyrkene i frigjøringsdagene i 1945.

I Tromsø traff han Hildur Eilertsen. De gifta seg i Drangedal kirke i 1948. De bygde hus på Skjelnan, og i 1950 flytta de inn. Hildur og Halvor fikk tre barn og fem barnebarn, og han fikk og oppleve å få to oldebarn.

Halvor arbeida med økonomi og regnskap. Den første arbeidsplassen hans var på Storsletten snekkerverksted. Deretter arbeida han på Rødseth revisorkontor. Så kom Skjelnan hvalstasjon. Der var han med helt fra oppbygginga av og så lenge driftsperioden varte.

Etter at hvalstasjonen ble nedlagt, har han arbeida hos Leif Gabrielsen A/S, på Bilco, hos Per Møller og på A/S Installatøren.

Halvor hadde mange interesser. Han var med i Tempel Ridder Ordenen i over 50 år.

Interessen for fiske og friluftsliv hadde han med seg helt fra barne- og ungdomsåra. Det samme gjaldt gleden over sang og musikk. Han sang i Indremisjonskvartetten og dirigerte kor og musikklag. Noen år spilte han fiolin i Tromsø orkesterforening. Han spilte også orgel og gitar.

Han var og en ivrig radioamatør og holdt kontakt med folk både fjern og nær. For tjue år siden (i 1984) bygde Hildur og Halvor seg hus i Tromsdalen. Der ordna han seg snekkerbu i hagen og hadde en stor produksjon av boller og fat. Han hadde stor glede av trearbeidet. Dreiejern og kniver slipte han sjøl, både sine egne og andres.

De bygde seg og hytte på Ringvassøya. Den hadde de i ti år, og de hadde mange trivelige dager der.

Halvor var praktisk anlagt og utrolig flink med hendene. Var det noe som skulle lages eller repareres, så var omkvedet: “Det er ikke noe problem. Det lar seg ordne.” Han bygde tre orgel og et fele og han stemte piano. Og han bygde og reparerte radioer og mye annet for folk.

Han var en belest mann med stor allmennkunnskap og han hadde en ekstremt god hukommelse. Han var veldig interessert i historie, også bibelens historie, og leste mye teologisk litteratur og grunnet på mange spørsmål. Samtidig var han flink til å fortelle og formidle kunnskapen sin.

Hele familien dro på teltturer, og det var fisketurer og bærplukking. Han lærte barna å bruke naturen og bli glade i friluftsliv. Hjemme spilte de diverse spill sammen.

Samtalen var viktig for Halvor. Den fikk og bety mye for barnebarna, enten de snakka med han om historie, Gudstro, musikk, data, eller han fortalte dem om ting han hadde opplevd.

For Hildur var han en god og snill mann med et godt humør. De fikk være gift i 56 rike og gode år.

Halvor var positiv til de siste. Han klagde aldri. Til denne sommeren (2004) hadde han planlagt tur til Ålesund sjøl om han nok ikke følte seg bra. Natt til torsdag for halvannen uke sia ble han syk og ble sendt på sykehuset. Der ble han lagt inn på medisinsk intensiv avdeling og fikk veldig godt stell. Personalet tok seg god tid og møtte både han og hele familien med mye omsorg.

Mandag 19. juni på morgenen døde han stille og rolig, 80 og et halvt år gammel.

Vi lyser fred og Halvor sitt minne.

I følge bbc.co.uk har vi følgende kunnskap om det som heter antimaterie: “Just one second after the birth of the Universe, space was flooded with particles and over the next 300 million years stars and galaxies began to evolve into the kind of cosmic landscape that we recognise today. But there’s one big problem. We shouldn’t really be here. People, planets, stars, galaxies should all be impossible dreams. In theory, nothing should exist.“

Det er interessant og spennende faktum at vi egentlig ikke skulle ha eksistert, faktisk ikke noe som helst, universet.

Bare en stor usannsynlig drøm..

 We shouldn’t really be here. People, planets, stars, galaxies should all be impossible dreams. In theory, nothing should exist.

Hva gjør det med vår forståelse av universet og livet som vi ser det hver dag rundt oss? Hvis du var tvungen til å gjøre opp en mening om alle ting, universet og de grunnleggende spørsmål, hvordan ville du gjort det? Hvordan ville du gått inn for å finne ut av de store spørsmålene? Ville du godta teorier som overnevnte? Ville du sjekket med folk du kjente om hva de tror er sant om universet?