four penguins queuing

Being christian should be as much a part of us as being a graphic designer or being a husband, a sister, an artist, a construction worker, a skater, a girlfriend, or whatever combination of things makes you who you are.

Noen ganger kan det sies veldig enkelt.. les mer her fra echo faith.

Hint: hun har vokst seg litt for stor for omgivelsene.. Klikk for nytt hint og enda et hint!

Jeg skrev et brev til en kjent personlighet, en som forfattet en bok i 1987 og som virkelig grep tak i meg 16 år senere. Her er brevet uredigert, slik som jeg skrev det den gang. Svaret kan du lese senere her på bloggen.

“Bak tid og rom” var akkurat det jeg trengte å lese i den perioden av livet mitt som jeg var i, da min framdrivende far gav den til med. Han hadde plukket den opp på et loppemarket hjemme i Tromsø en tid tilbake, men ikke begynt å lese den selv. Det var en periode jeg lenge hadde tenkt og grubla på dette med “tid” som et psykisk og fysisk emne. Jeg visste jeg ikke var alene i verden om den problemstillinga og kom over blant annet Paul Davies sine bøker. Har lest et par av dem og begynt på den tredje. Har også funnet bøker innenfor samme emnet, men ifra et teologisk og filosofisk perspektiv. Jo mere jeg leser og finner ut for meg selv, jo mere interessant begynnerdette å bli. Boken din var en meget fornøyelsesrik og informativ opplevelse.

Du oppdaget dette “Aspect-eksperimentet” på et universitet i Oslo, og jeg kan nesten sverge at jeg følte det samme som deg da jeg leste det kapittelet. Du snakket også om denne komplementære virkeligheten, den newtonianske-materialistiske siden og den spirituelle siden av virkeligheten (hvor denne kommunikasjonen mellom partikler og eller alt annet som engang har vært sammen kommuniserer). Sistnevnte er vel bak tid og rom som vi mennesker forstår det. Denne siden tror jeg er ganske vanskelig og kanskje umulig for oss å forstå, men vi bør ikke av den grunn gjøre den forståelig ved å simplifisere eller verst av alt, forkaste den. Forkynneren 3:11; “Vi er ikke skapt for å forstå alt, og vi har litt av evigheten i oss”, (som kan tolkes som den spirituelle siden og det bak tid og rom som ikke er synlig for oss).

Siden Oktober i fjor har jeg vært en student ved Universitetet i Glasgow, Skottland ved science fakultetet. Studerer data, rom og matte. Trives kjempegodt her og har møtt så mange herlige folk ifra hele verden. Har hatten ganske åpent livssyn i lang tid tilbake, men det siste halvåret har jeg vært kristen og det er flere ting som har hatt innvirkning der.(jeg ble kristen 2 mnd før dette brevet ble skrevet) Blant annet dette med tid og vitenskap. Jeg tror fortsatt på vitenskapen, men som mange andre ser jeg ingen konflikt mellom vitenskapen og mitt livssyn. De hører tvert imot veldig godt sammen. Som også Einstein har sagt det(uten å være troende); “Vitenskap uten religion er blind og religion uten vitenskap er lam”. Nå er religion et emne som jeg personlig ikke liker, og mener er ganske politisk sidestilt. Har ingenting med den virkelige sannheten i Jesus å gjøre. Hvorfor lærte jeg på barneskolen at kristendom er en religion? At jeg er en kristen, betyr ikke at jeg hører til den religionen.. etter min mening.

Vel, for å komme tilbake til poenget med dette brevet; jeg var hjemme i jula og feira sammen med min kjære familie og på turen tilbake ifra Oslo(må skifte fly der) møtte jeg en meget spennende dame på Ryanair ruten over til Glasgow Prestwick flyplass. Hun heter Tone og har faktisk møtt deg en gang ved Nesoddtangen på en benk, der du og kona di satt og pratet. Vi hadde pratet om alle mulige saker og ting, og kom innpå emnet tid og jeg nevnte deg og boken din. Jeg fortalte henne hvor utrolig artig det hadde vært å møtt mannen bak denne boken og lyttet til hvordan livet ditt har vært i ettertid. Boken er skrevet i 1987 og mye har nok hendt siden den gang. Alt det du opplevde under den perioden du skrev boken, reiste rundt i verden og møtte utrolige mange fasinerende folk i forskjellige felt. Dette har gitt meg nye perspektiver og tanker om virkeligheten som jeg aldri har hatt før. Tone fikk meg til å skrive dette brevet til deg, og fortelle hva jeg følte og tenkte om alt dette. Hun fortalte at en bør ikke la være å kontakte noen og fortelle dem tanker man har, det kan være for sent dagen etter.

Jeg var en tur i Edinburgh igår, første besøket min der. Den byen er bare helt fantastisk flott og beundringsfull, all den arkitekturen og den gode livsfølelsen jeg fikk av å gå i gatene der. Skulle ønske jeg kunne bo der en gang. Om du ikke har besøkt den byen anbefaler jeg den på det sterkeste. Vest enden her i Glasgow er også utrolig vakker, spesielt i oprådet rundt Glasgow University og Kelvingrove park, hvor jeg er heldig og bor.

Du har starta denne bevegelsen; “Framtiden i våre hender”, jeg vet ikke så veldig mye om den, burde ha gjort litt undersøkelser før jeg skrev denne mailen, men valgte å sende dette brevet av gårde så fort jeg kunne. Hva er det egentlig?

Jeg håper virkelig at jeg får muligheten til å treffe deg og kona di en gang, kanskje på vei hjem til Tromsø eller andre muligheter jeg får og du forhåpentligvis er ledig og ikke opptatt.

Mvh.

Ørjan Vøllestad

Jeg har gjort meg noen tanker rundt et sak, nemlig det at fler og fler vil følge etter om noen først gjør det.

Når mange nok bestemmer seg for å gjøre en ting, føler andre senere et press komme sigende for å gjøre det samme som de andre. ELLER at de mer bevist velger å la være å gjøre det de andre gjorde.

Ta internett trender for eksempel; når mange nok har laget seg en MySpace konto, da tror jeg at andre kan kjenne en trang til å gjøre det samme. Kanskje kjennes det som at de må for ikke være utenfor. Kanskje går de glipp av noe viktig. Kan jo ikke henge etter.

“Vi vil jo ikke være utenfor gjengen!”

Kanskje det er det den første kategorien tenker i bunn og grunn.
Den andre kategorien av mennesker som kanskje velger bevist å ikke gjøre som alle de andre tenker kanskje:

“Vi må være orginale og ikke som alle andre!”

Jeg har bestemt meg for å begynne på UiT igjen, denne gangen fullføre min akademiske utdanning som informatiker.

Det er et samfunnspress på å fullføre en høyere utdanning, noen arbeidsgivere krever at du har en form for høyere utdanning for i det hele tatt være kvalifisert til å søke på jobb.

Dette er teit. Men jeg ønsker likevel å fullføre utdanningen min, mest for min egen del, for at jeg ønsker å sitte med ferdigheter og kunnskaper det gir meg.

Føles også godt å ha en utdanning bak seg, det var i alle fall slik med fagbrevet jeg har som serviceelektroniker. Det var en lengre utdanning faktisk.