Hvilke spor etterlater du?
Jeg har lyst å ta opp en ting, det er den tanken rundt hvilke spor man etterlater seg i historien her på jorden. Når alt kommer til alt er det nok det som blir igjen av oss når vi er borte. Minner om oss, ting vi gjorde, det vi utretta.
Men hvor lenge blir det husket? Husker du hvem som vant 30km fristil langrenn i OL på Lillehammer i 1994? Jeg tror vi glemmer ganske fort bragder og ting som andre mennesker har gjort, uansett hvor stor innsats de har gjort for å bli husket. Det var en gang en liten gutt som gav en stor mann litt fisk og brød, hans navn er ukjent, men hans gjerning er verdenskjent idag, 2000 år senere.
Det store spørsmålet er følgende: Hvilken historiebok vil du at dine gjerninger skal bli nedskrevet i? Slik jeg ser det er det bare to alternativer her: a) verdens bok, kappelen, dvdleksiskon eller internetts store lagringsplass. Alle disse er bare til for en stund, de varer ikke evig. b) en evig bok, Gud selv sin hukommelse. Han omtaler den som en bok, en bok der alt om oss er nedskrevet. Alle våre dager og til og med våre tårer (salme 56,9-14; 139-16-17).
Så her har vi to bøker, den ene varer for alltid, den andre ikke. Jeg vet at jeg selv ønsker å stå oppført i Guds bok som en stor mann, en som gjorde noe som alltid blir husket. Hvorfor streve etter noe som ikke kommer til å vare? Dessuten, hvor store tanker for våre liv har denne verden lagt som forventninger? Om jeg forsvant, ville ikke verden gått videre helt fint uten meg? Jeg tror ikke universet ville falt sammen. Gud har derimot enda større tanker, faktisk så store tanker som universet er større enn jorden (jes 55,9).
Dette er enorme greier, om du fatter hvor store tanker han har for oss. Vi har såvidt begripet størrelsen på jorden og dens innhold, og skulle vi prøve å skjønne hvor stor himmelen eller universet er, kunne vi skjønt hvor store og gode tanker Han har for oss. Jeg blir glad av den tanken.
Hvilken bok vil du stå i? Hvilke spor etterlater du deg?
…da kan det virke vanskelig å bli kvitt dem, ettersom viagra ordene ikke blir gjenkjent.
Jeg opplever at dette emnet er det mest