mitt liv er litt annerledes enn andres, jeg er nemlig et skatoll.
jeg har ikke levd like lenge som jorden, men jeg er temmelig gammel like fullt.
gyldenbrun, i ganske så fin stand spør du meg, ikke en skrue borte eller noe som helst mugg. Det siste er vel fordi min eier har tatt godt vare på meg, vel min siste eier iallefall.
vi som er laget av tre har ganske god hukommelse, det som skiller oss fra mennesker er at vi har ingen dna og såvel uendelig hukommelse, vi lagrer vår data på atomnivå. dette ble litt avansert, la oss snakke litt om hva som har skjedd i det siste.
jeg har ikke alltid stått på samme sted, jeg ble laget til et skatoll en gang på 80-tallet, etter å ha stått i skogen en tid. Som alle trær er det mest spennende av alle ting hva som skjer med oss etter at vår tid i skogen er over, altså når vi blir hugd ned. Jeg for eksempel hadd en drøm om å bli til noe veldig viktig, noe som skulle få betydning for et spesiellt menneske, noe som skulle hjelpe et menneske med en spesiell oppgave, kanskje noe som en båt, men et skatoll er slett ikke verst skal jeg si deg.
etter å ha stått i et hus langt ute på landet, har jeg nå flyttet til en annen by, jeg ble tatt godt vare på under reisen og fikk god hjelp og støtte ifra et annet hyggelig vesen, pledd.
som et skatoll er livet mitt ganske så stillestående, jeg står for det meste på samme sted, hele tiden. noen ganger blir jeg flyttet på, og jeg må si det er ganske forfriskende. Jeg liker litt forandring, og faktisk har jeg hørt noen samtaler av min eier og hennes nye ektemann (gratulerer så masse til henne, selv om jeg ikke får sagt det til henne personlig) som innebærer en opppussing av meg. jeg skal få ny farge og ny stil, jeg gleder meg veldig masse til det, gyllenbryn er liksom ikke helt meg, selv om det er nærmest min orginale farge.
jeg har fått en lampe, et bilde og noen bøker og notatblokker, pluss en haug med cd/dvd er som jeg ikke er så glad for, de er bare tunge og slitsomme for min skuffer, jeg håper eieren min eller hennes ektemann flytter dem til et annet sted. jeg tror jeg hørte snakk om noen bokser, men er ikke sikker. mye av samtalene deres skjer på andre rom eller ute av huset, og da er det ikke så lett for meg å få tak i hva de sier. men lampen er fin, bildet er kjempekoselig også. <!– D(["mb","
jeg har ikke så mange å snakke med, borsett fra en litt eldre komode borte på andre veggen med gullhandtak og en ganske så gammelt og vis kiste i meget fine farger på gulvet foran meg. bortsett fra disse er jeg ganske så alene her inne, men det kan jo endre seg med tiden. \n
tid er faktisk kanskje det mest forundrelige med å være et skatoll. ettersom jeg står i ro og gjør lite annet enn å tenke, lytte til det som skjer rundt meg og av og til filosofere over rare ting som for eksempel hvorfor det alltid er så lavt under taket i hus, eller hvorfor det regner så ofte noen steder og mindre andre steder. jeg har vel vært heldig som alltid har fått se ut av vindu og ut i den store verden. men tiden er ikke så viktig for meg, det er det samme om det er natt eller dag, jeg er nemlig utrolig tålmodig, det ligger i min natur.\n
nå må jeg runde opp, kanskje jeg skriver noe en annen gang, kommoden skal hjelpe meg å få sendt dette av gårde, husk å ta vare på ditt skatoll om du har et, de betyr kanskje ikke noe for deg, men det har masse det ønsker å si til deg.\n
\n\n
",0] ); D(["ce"]); //–>
jeg har ikke så mange å snakke med, borsett fra en litt eldre komode borte på andre veggen med gullhandtak og en ganske så gammelt og vis kiste i meget fine farger på gulvet foran meg. bortsett fra disse er jeg ganske så alene her inne, men det kan jo endre seg med tiden.
tid er faktisk kanskje det mest forundrelige med å være et skatoll. ettersom jeg står i ro og gjør lite annet enn å tenke, lytte til det som skjer rundt meg og av og til filosofere over rare ting som for eksempel hvorfor det alltid er så lavt under taket i hus, eller hvorfor det regner så ofte noen steder og mindre andre steder. jeg har vel vært heldig som alltid har fått se ut av vindu og ut i den store verden. men tiden er ikke så viktig for meg, det er det samme om det er natt eller dag, jeg er nemlig utrolig tålmodig, det ligger i min natur.
nå må jeg runde opp, kanskje jeg skriver noe en annen gang, kommoden skal hjelpe meg å få sendt dette av gårde, husk å ta vare på ditt skatoll om du har et, de betyr kanskje ikke noe for deg, men det har masse det ønsker å si til deg.
hva er størrelse? ta en pause på 30 sekunder og tenk over hva størrelse er, se for deg en elefant og en maur, to ganske så forskjellige dyr, med totalt forskjellig størrelse.
for å bli god til å skrive, må man skrive, heter det i en artikkel jeg leste om “å bli en god skribent”. Som dere kan se har jeg nede til venstre listet opp noen drømmer, blant annet å bli en god skribent; derfra følger denne logiske slutningen:
